Fremmedlegeme i magetarmkanalen
Hunder putter av og til ting i munnen de ikke burde. Katter også en sjelden gang.
SAMMENDRAG Fremmedlegemer er alle typer gjenstander som kan puttes i munnen og svelges. De kan gjøre skade i magetarmkanalen, enten på grunn av form, størrelse eller hva det er. Fremmedlegemer må som regel fjernes.
SYMPTOMER Det aller vanligste symptomet ved fremmedlegeme i magetarmkanalen er hyppig oppkast. Gjerne ganske kraftig oppkast, og også oppkast av kun vann/væske. Historien forteller ofte at det begynte litt brått.
Men symptomene kan også være mye mer vage. Litt dårlig matlyst, slapphet, kvalme, vondt i magen. Og noen ganger er det ikke symptomer i det hele tatt, før en i verste fall blir svært alvorlig syk.
Noen kommer til oss og vet helt sikkert hva som har skjedd: hunden har spist en sokk, eller en stein, eller katten en tråd.
DIAGNOSTIKK En god helseundersøkelse med en god anamnese gir mistanke om fremmedlegeme i magetarmkanalen. I de fleste tilfeller vil røntgen og/eller ultralyd kunne bekrefte mistanken.
Noen fremmedlegemer lar seg ikke like godt se på billeddiagnostikk, og da må vi sammenholde all tilgjengelig informasjon for å sannsynliggjøre diagnosen. Og da vil vi måtte kunne gjøre en eksplorativ laparatomi, altså gå inn i bukhulen kirurgisk for å se og lete.
Andre diagnostiske hjelpemidler som kan være nyttige og/eller nødvendige er endoskopi og CT, samt kontraststudier.
BEHANDLING Valg av behandlingsmetode avhenger av flere faktorer; hva for slags fremmedlegeme det er snakk om, hvor lenge det er siden det ble spist, og kanskje aller viktigst hvor i magetarmkanalen er det akkurat nå.
Fremprovosert oppkast
Dersom fremmedlegemet har en form og størrelse som gjør at vi tror det kan kastes opp hender det at det kan være verdt å prøve provosert oppkast. Vi gir da et middel som fremprovoserer oppkast. Dersom pasienten allerede har kastet opp mye før den kom inn er dette sjelden effektivt.
Endoskopisk behandling
Dersom fremmedlegemet fortsatt ligger i magesekken (eller eventuelt i spiserøret, det er sjelden) gjør man forsøksvis endoskopisk behandling. Det vil si at man går ned med et videoskop gjennom munnen og forsøker å få tak i fremmedlegemet med spesialtilpassede instrumenter. Dette lykkes vi med i de aller fleste tilfeller.
Kirurgisk behandling
Dersom fremmedlegemet har beveget seg ut i tarmen må man behandle kirurgisk. Det innebærer å gå inn i bukhulen, lokalisere fremmedlegemet og fjerne det via en enterotomi i tarmveggen.
Manuell digital behandling
En sjelden gang har fremmedlegemet kommet nesten helt ut men laget en forstoppelse. Da hender det at vi ved hjelp av tarmskylling, klyster og manuell rektalisering kan få tak i fremmedlegemet via rektum.
Avvente
Enkelte fremmedlegemer er av en slik størrelse, form og art at man kan forvente at de passerer gjennom magetarmkanalen uten å gi problemer. Da kan man følge spesielle råd angående fôring, og overvåke med hyppige kontroller til fremmedlegemet har kommet ut med avføringen.
Fôring for å hjelpe fremmedlegemer gjennom magetarmkanalen består først og fremst i hyppig fôring med små måltider. Asparges er angitt å bidra til å lette passasje.
STØTTEBEHANDLING
Alle pasienter med fremmedlegeme får støtteterapi i form av intravenøs væskebehandling, kvalmestillende, motilitetsfremmende og smertestillende etter behov.
ETTERBEHANDLING Pasienter som er behandlet endoskopisk har ingen operasjonssår og kan raskt reise hjem så fort de er stabile etter anestesien.
Pasienter som er behandlet med åpen kirurgi oppstalles som regel lenger etter inngrepet, både for stabilisering men også for smertebehandling og overvåkning. De fleste kan gå hjem samme dag eller dagen etter.
PROGNOSE I de aller fleste tilfeller er prognosen etter fjerning av et fremmedlegeme i magetarmkanalen svært god. De fleste reiser hjem uten men. Komliserende faktorer er om fremmedlegemet har vært lenge i magetarmkanalen, eller om det har blitt store sirkulasjonsforstyrrelser. Det er også er fare for peritonitt/bukhinnebetennelse.
