Huggormbitt hos hund og katt

At hund og katt blir bitt av huggorm er ikke uvanlig. Hunder er nok noe mer utsatt enn katt, men en skal ikke glemme at også katter kan angripes. Symptomer er ofte smerte og hevelse.

Huggormen er giftig Huggormen er giftig. Et huggormbitt kan gi forgiftning med organskade og også død.

Bitt i hoderegionen og på beina er statistisk mer alvorlige.

Det er angitt at ca 30% av alle huggormbitt er tørre, dvs uten gift. Det er ingen måte å vite om bittet er tørt på.

Hva gjør jeg om hunden eller katten min blir bitt av huggorm? Dersom du mistenker eller har sett at hunden eller katten din ble bitt av huggorm er det en akuttsituasjon. Det betyr at uansett hvor mye eller lite påvirket dyret virker å være etterpå, så skal du så raskt som mulig og uten opphold kontakte veterinær og ta dyret med hit. Det er om å gjøre å holde dyret som er bitt mest mulig i ro etter bitt. I praksis betyr det gjerne å bære dyret til bil og kjøre til veterinæren. Det er ikke alltid mulig å bære dyret, da gjelder det å gå korteste vei i moderat tempo.

Hva er symptomene ved huggormbitt?

Ofte er akutt smerte første symptom. Hunden eller katten skriker til. Men det er ikke alltid man får en slik reaksjon.

Om man ikke hører den akutte smerten, vil kanskje hevelse, sår eller halthet være første symptom man ser. Ofte er hevelsen veldig rødblå på farge.

De lokale symptomene kommer som regel innen 2 timer. Fravær av symptomer etter 8-12 timer tyder på ubetydelig giftinnsprøytning.

Ødem, hevelse, blodutredelser i huden/blåflekker og slapphet er ofte de lettest gjenkjennbare symptomene. Halthet om bittet er i beina.

De offisielt betegnede symptomene er:

Klinikk: Lokale symptomer kommer vanligvis innen 2 timer. Fravær av symptomer 8-12 timer etter bitt tyder på ubetydelig giftinnsprøyting. Ødem (hemorragisk), letargi, CNS-depresjon, smerte, hypertermi, hypotensjon, GI-symptomer (hypersalivasjon, oppkast, anoreksi), ataksi, halthet. Ved moderat til alvorlig forgiftning, kollaps, respirasjonsbesvær, koagulopati, sjokk, koma, hjertepåvirkning (takykardi, bradykardi, arytmier), akutt nyresvikt, leverskade, kramper. Symptomfrihet vanligvis innen 5 dager etter bitt.

Jeg har hørt om huggormtablett. Trenger jeg det? Først og fremst er det viktig å understreke at det ikke finnes noe huggormtablett.

Det som gjerne på folkemunne ble kalt huggormtablett er egentlig kortisontabletter som ikke har noen virkning mot huggormgiften i det hele tatt, men som tidligere ble benyttet fordi man trodde det kunne gi en forsinkelse av utvikling av symptomer.

Dessverre var det lett for at folk trodde at dette faktisk var behandling mot huggorm, og de følte seg trygge ved å gi kortisontabletten og dyret fikk ikke riktig oppfølging hos veterinær.

Det er vist i forskning at resultatet av behandling av huggormbitt ikke blir bedre for pasienter som har fått kortison før ankomst til veterinæren.

Det er derfor ikke lenger anbefalt å ha kortisontablett liggende (eller i en førstehjelpsknapp i halsbåndet) for å kunne gi ved huggormbitt.

Hva er riktig behandling ved huggormbitt? Huggormbitt skal behandles med intensiv væsketerapi og overvåkning hos veterinær.

Ved behov, det vil si ved symptomer på alvorlig forgiftning, skal det gis antitoksin dvs antivenomserum. Dette gis intravenøst i tillegg til væskebehandlingen hos veterinær.

Overvåkning er viktig, fordi huggormgiften virker på organsystemene våre, blant annet hjerte, blodet og nyrer. Tidligere var det anbefalt hospitalisering med væskebehandling og overvåkning i 12-24 timer etter bitt. Ny norsk forskning ved NMBU fastlo høsten 2021 at denne perioden burde økes til 36-48 timer.

Overvåkning av blodverdier, spesielt nyreverdier, sjokkparametre og koagulasjonstiden er indisert.

Huggormbitt skal også behandles med smertestillende, og ved tegn til infeksjon gis også antibiotika.

Våre anbefalinger baserer seg på konsensus utarbeidet av det norske veterinærmiljøet:

Behandling: Dyret skal holdes mest mulig i ro. Bittstedet skal være i fred. Observasjon i 3-48 timer etter bitt. Væskebehandling i.v. anbefales tidlig. Opioider ved smerter. NSAID er kontraindisert. Glukokortikoider anbefales ikke rutinemessig. Hos symptomatiske hunder kontroller leukocytter med diff.telling. Monitorer elektrolytter, koagulasjonsverdier, temperatur, puls og respirasjon. EKG anbefales ved innkomst, 12, 24, 36 og evt 48 timer etter bitt. Ved alvorlig forgiftning monitorer lever- og nyreparametre, og ny kontroll av blodverdier etter 2 uker. Antibiotika ved mistanke om infeksjon. Hund: Antitoksin vurderes ved: 1) Bitt i hodeområdet. 2) Bitt i ben samt lokale betydelige tegn på forgiftning. 3) Alle hunder med allmenn påkjenning. Antitoksin bør gis så raskt som mulig, og administrering senere enn 24 timer har usikker effekt. Ved systemiske reaksjoner vil også senere behandlingsstart anbefales. Viper venom antitoxin: Begrenset erfaring til dyr. 1 ampulle (2 ml) fortynnes i 20-30 ml fysiologisk NaCl. Gis som infusjon eller langsomt i.v., maks. 2 ml/minutt. Skal ikke gis i.m. Nøye observasjon. Katt: Begrenset erfaring med Viper venom antitoxin, forsøksvis dosering som til hund.

Oppfølging Etter et huggormbitt skal man holde seg i ro i 14 dager. Dette fordi det er observert ettervirkninger på både hjerte, blod og nyrer i opptil 14 dager etter bitt.

Det er anbefalt kontroll hos veterinær med blodprøver og evt EKG 14 dager etter huggormbitt.

Hvor alvorlig er huggormbitt? Huggormbitt kan være svært alvorlig. Vi har opplevd at dyr som ikke har fått hjelp tidlig nok dessverre har omkommet pga huggormgift.

Hvilke pasienter som blir bitt med gift, og hvilke pasienter som får alvorlige symptomer, vet vi dessverre ikke når det skjer eller før det har gått litt tid.

Derfor er anbefalingen for ALLE pasienter som er mistenkt eller kjent bitt av huggorm at de akutt skal tas med til veterinær med kompetanse på intensivbehandling for vurdering, behandling og oppfølging.

Hvor skal jeg ringe? Du kan alltid ringe oss på 72871001 så får du snakke med vakthavende veterinær.

Referanser

Informasjonen i dette informasjonsskrivet baserer seg på blant annet:

Kapittelet Forgiftninger i Veterinærkatalogen

Doktorgradsarbeidet «Clinical and clinicopathological characteristics in canine Vipera berus envenomation» 2021