TPLO for korsbåndsskade

Total eller delvis ruptur av det fremre korsbåndet er en av de vanligste årsakene til halthet, særlig hos hund. Skaden fører til instabilitet i kneleddet. Operasjonsmetoden TPLO er utviklet for å gjenopprette stabiliteten i leddet. 

 

SAMMENDRAG
En korsbåndsskade gir instabilitet i kneleddet og dermed halthet og smerte. Etter hvert vil denne instabiliteten også gi sekundære forandringer i leddet, i form av artroser, kronisk smerte og halthet. Det er derfor viktig å gjenopprette stabiliteten i kneet så raskt som mulig, for å begrense denne utviklingen.

Det er utviklet flere ulike kirurgiske metoder for å gjenopprette stabiliteten i kneleddet etter en korsbåndsskade. Ingen av dem er perfekte. Hvilken metode man velger er avhengig av mange faktorer, og anbefalingen gjøres etter en individuell vurdering av den enkelte pasient.

Den metoden som til nå er vist å fungere best for de fleste pasientene med korsbåndsskade, kalles TPLO. Dette er en forkortelse for Tibial Plateu Leveling Osteotomi. Metoden endrer vinkelen på tibia-platået, slik at kneleddet blir stabilt igjen.

 

SYMPTOMER
Korsbåndskade gir varierende grader av halthet. Typisk er akutt halthet, men en kan også se tiltagende halthet over tid. Klassisk er at korsbåndet ikke brått har røket, men at det over tid har gradvis degenerert.

Korsbåndsskade forekommer hos både hunder og katter, av alle raser, i alle aldre. Overvektige dyr og enkelte raser er disponert.

 

DIAGNOSTIKK
Diagnosen korsbåndsruptur stilles med bakgrunn i historien, den kliniske undersøkelsen, spesifikke tester for instabilitet i kneleddet og billeddiagnostikk (røntgen, eventuelt ultralyd og CT/MR). Undersøkelsen krever at pasienten sederes/anesteseres.

 

BEHANDLING
Behandlingen av en korsbåndsskade er kirurgisk. Målet er å gjenopprette stabiliteten i kneleddet, og å begrense utviklingen av sekundære forandringer (artroser).

Ved TPLO gjør man en osteotomi hvor man sager i tibia og roterer tibia platået. Dette fikseres så med en metallplate og skruer. Det tar 8-12 uker før osteotomien har grodd. Dette kontrolleres med røntgen. Implantatene kan som regel sitte livet ut. 

 

KOMPLIKASJONER
Som all annen kirurgi kan det under eller etter TPLO kirurgi oppstå komplikasjoner. Men dette er vanligvis et planlagt, ikke akutt inngrep på en ellers frisk eller stabil pasient, med tilsvarende liten risiko.
De vanligste komplikasjonene er sårinfeksjoner, forsinket sårheling eller heling av osteotomien, forlenget rekonvalesenstid, vedvarende halthet og vedvarende stivhet.

 

OPPFØLGING HOS VETERINÆR
Det er behov for gjentatte kontroller hos veterinær etter TPLO kirurgi.
Dag 1: bandasje fjernes
Ca dag 5: kontroll av sår
Ca 2 uker: fjerning av sting
Ca 5 uker: røntgenkontroll osteotomi
Ca 8 uker: røntgenkontroll osteotomi
I tillegg til disse kontrollene vil det være individuelle behov for kontroller underveis, avhengig av progresjon.
Det vil også kunne oppstå behov for kontroll akutt om pasienten plutselig får en forverring i halthet.

 

PROGNOSE
Korsbåndsskade behandlet med TPLO kirurgi har god prognose for normal funksjon og smertefrihet. Over 90% av pasientene som behandles med TPLO får et godt resultat, noe er som beste sannsynlighet av alle de ulike operasjonsmetodene for korsbåndsskader. Resultatet krever god oppfølging hjemme, med innsats i rehabiliteringen.
90% suksess betyr likevel at 1 av 10 pasienter ikke blir helt haltfrie. Disse får varierende grad av nedsatt funksjonalitet også etter at rehabiliteringsfasen er over. De fleste av disse vil likevel med forlenget rehabilitering fungere godt i det daglige.

Det er viktig å være klar over at en pasient med korsbåndsskade har økt risiko for å få samme skade på det andre bakbeinet. Denne risikoen er angitt å være så høy som 50%.

 

KOMPLISERENDE FAKTORER
En andel av pasientene med korsbåndsskade har samtidig meniskskade. Ulike undersøkelser antyder at dette dreier seg om 33-70% av pasientene. En slik samtidig skade vil kunne medføre forsinket rekonvalesens og dårligere resultat. Noen få pasienter har også andre ligamentskader i kneleddet, eller patologi helt andre steder, som også vil påvirke resultatet. Vi undersøker alltid pasienten for slike samtidige skader ved korsbåndsskader.

 

SENSKADER
En liten andel av pasientene som blir behandlet for korsbåndsskade kan på et senere tidspunkt utvikle meniskskade. Da vil en måtte korrigere dette kirurgisk. Dette er et mindre inngrep enn en TPLO kirurgi, men likevel et ortopedisk inngrep som krever en periode med rehabilitering etterpå.

 

SMERTEBEHANDLING
Før, under og etter operasjonen har {1} fått smertestillende hos oss. Vi bruker en kombinasjon av ulike typer medikamenter i kombinasjon med anestesien for å utnytte de ulike stoffenes egenskaper og få beste mulige smertelindring.

Smertebehandlingen fortsetter også hjemme. Dere får en resept som hentes ut på apoteket, med tydelige instruksjoner. Også hjemme skal dere gi flere medisiner mot smerter. Smertepotensialet er størst de første døgnene, for så å avta. Derfor bruker vi flest og sterkest smertestillende til å begynne med, for så å gradvis trappe ned med tiden.

Det er angitt på resepten når dere skal starte med det ulike medisinene, hvor mye som skal gis og hvor ofte. Om ikke annet er avtalt skal medisinene brukes til det er tomt.

I tillegg til medisinene på resept, kan vi ha satt på et smerteplaster på huden. Dette plasteret avgir smertestillende kontinuerlig over tid. Det står en dato på plasteret når det skal tas av. Plasteret må ikke spises av hverken mennesker eller dyr, og når det er fjernet bør det helst brennes eller leveres hos apotek eller veterinær. Så lenge smerteplasteret sitter på er bruk av krage svært viktig!

NB! Selv om det kan virke som om {1} ikke har smerter, skal de foreskrevne medisinene gis. Dyr kommuniserer ikke smerte på samme måte som oss mennesker, og vi undervurderer derfor ofte signalene på ubehag/smerte. I tillegg har enkelte av de smertestillende medikamentene også andre virkninger, slik som betennelsesdempende effekt, som er viktige for rehabiliteringen. Det er også vist i gjentatte undersøkelser at smerte i rehabiliteringsfasen forsinker helingen og i verste fall forlenger opptreningen og forverrer prognosen.
De smertestillende medisinene kan gi trøtthet.

 

REHABILITERING OG OPPFØLGING
Tiden etter operasjonen er faktisk nesten viktigere enn selve operasjonen for å få et godt resultat. Og dette krever tett oppfølging fra alle de som har ansvar for {1} i det daglige.

Rehabiliteringen er inndelt i ulike faser, avhengig av hvor lang tid det har gått siden operasjonen og progresjonen. Prinsippet er at man starter og slutter med ulike øvelser avhengig av hvor langt man er kommet i opptreningen av beinet.

 

Første fase: Uke 1
{1} kommer hjem etter operasjonen. Følg med matlyst, drikkelyst, urinering, avføring og formen generelt. Det er normalt å ha noe nedsatt matlyst og å være litt treg i magen de første par dagene.
{1} har en krage på. Det er for å beskytte såret mot slikking. Det er veldig viktig å forhindre slikking på såret, og krage er derfor helt nødvendig. Kragen kan kun tas av når {1} er under konstant tilsyn.
Mål gjerne kroppstemperaturen morgen og kveld med et termometer i endetarmsåpningen. Temperaturen skal holde seg stabil eller gå ned, ikke gå opp. Normal temperatur er mellom 38 og 39 grader.

Første døgnet etter operasjonen har {1} en bandasje på. Det er for å få en viss kompresjon rundt operasjonsstedet. Under bandasjen sitter et plaster. Om plasteret ikke har falt av selv 5 dager etter operasjonen må det tas av.
Når bandasjen er fjernet vil {1} gradvis ta mer og mer støtte på foten. Det er normalt å være mer halt rett etter operasjonen enn rett før.

Vi tar normalt en kontroll ca 5 dager etter operasjonen for å se at alt forløper normalt med operasjonssåret med tanke på sårheling, hevelser og infeksjon.

 

Inne
Innendørs skal {1} være helt i ro. Det betyr at man kan bruke bur, lekegrind eller bånd inne. Det er ikke lov til å hoppe opp i møbler, eller gå trapper, eller løpe til døra når det kommer besøk. Unngå glatte gulv, det gjelder spesielt bed utførelsen av de ulike treningsøvelsene. Gymsokker kan hjelpe om en har veldig glatte gulv.

 

Turer
I hele rehabiliteringsfasen skal {1} kun luftes i kort bånd. Flexiline, løpestreng og løs ute er forbudt. Det er ikke bare for å hindre plutselige, uforutsette bevegelser, men også fordi det stimulerer til å bruke kroppen riktig. {1} skal bruke alle fire beina så fort som mulig etter operasjonen (under kontrollerte former), og dette stimuleres best ved å gå sakte fremover i bånd (har de det travelt løper de raskt på tre bein). 

Vi anbefaler 3-5 små treningsturer om dagen. Dette skal være treningsturer hvor dere fokuserer på å bruke kroppen riktig. Lufteturer for å gjøre fra seg kan være en del av disse turene eller komme i tillegg om det er behov for det, men dette skal også være korte turer ut i kort bånd.

Turene skal være på jevnt underlag den første tiden. Først når {1} har begynt å bli trygg på å bruke beinet og tar god støtte på det under treningen over tid kan dere begynne med mer kupert terreng.

Lengden på treningsturene økes gradvis etterhvert som {1} viser fremgang. Til å begynne med vil det være bare et par minutter hver tur. En økning på 2-5 minutter per uke vil som hovedregel være riktig. Dersom {1} viser ubehag, sårhet, stivhet eller smerte må man begrense treningsturenes lengde.

 

Massasje
Massasje er ikke bare deilig, det har en helende, smertestillende og avslappende effekt som er svært positiv i en rehabiliteringsfase. Massasje av musklene begrenser arrdannelse og avslapper triggerpunktene hvor muskelknuter ofte etablerer seg. Massasje øker sirkulasjonen i området og hjelper derfor helingen.

Massasje kan man starte med allerede første dagen hjemme. Start nederst på beinet med poter/tær, og jobb deg oppover med myke, knaende, sirkulære bevegelser. Det enkleste er da at {1} ligger helt eller delvis på siden med det opererte beinet opp. Dersom dette er uvant og {1} er uvillig, begynn gjerne med det friske beinet på samme siden for å bli komfortabel. Er {1} redd for potene, start litt lengre opp eller på kroppen.

Masser 5-10 minutter 3 ganger daglig, gjerne før de andre treningsøvelsene for å varme opp.

 

PROM øvelser
Bevegelse av hud, muskler, sener, ligament og ledd er viktig etter operasjon for å starte helingsprosessen. PROM (passive range of motion) øvelser er passive leddutslag. Øvelsen stimulerer sirkulasjon og forebygger arrdannelser som senere kan redusere beinets evne til fullstendig bevegelse.

Pass på å varme opp før PROM og alle andre treningsøvelser. Det kan gjøres ved massasje som beskrevet ovenfor, treningstur som beskrevet ovenfor, eller ved å legge på en varmepakke i 5-10 minutter først. Pass på å legge noe mellom varmepakken og huden for å unngå brannskader.

La {1} ligge på siden med det opererte beinet opp. Start med å bøye/strekke leddene under kneet, og jobb deg oppover til hele beinet er med. Bruk sakte, syklende bevegelser. Ikke beveg så mye at du fremkaller smerte. PROM kan også gjøres stående, men det er litt vanskeligere og bør gjøres med større forsiktighet. 

PROM øvelser gjøres i 10 repetisjoner 3 ganger daglig. Begynn med PROM øvelser så snart {1} tillater det, vanligvis i løpet av de første 3-5 dagene etter operasjon.

 

Cryoterapi / nedkjøling
Nedkjøling